Ken Opprann/Nobel Media

Den Norske Nobelkomite sørger over Liu Xiaobo, uttalelse fra komiteleder Berit Reiss-Andersen

Fredsprisvinneren Liu Xiaobo døde i dag, torsdag 13. juli. Den Norske Nobelkomité har mottatt dødsbudskapet med beklagelse og stor sorg.

Liu Xiaobo mottok fredsprisen i 2010 for sitt arbeid med å fremme grunnleggende menneskerettigheter i Kina; rettigheter som Folkerepublikken Kina er forpliktet til å følge, både etter egen grunnlov og internasjonale forpliktelser. Han var en ledende person innenfor menneskeretighetsbevegelsen i Kina i nesten 30 år. Demonstrasjonene på Tianamen-plassen førte ham bort fra en akademisk karriere til et liv som aktivist. Han var en sentral bidragsyter til "Charter 08", et dokument som slo fast Kinas forpliktelse til å sikre sine borgere grunnleggende menneskerettigheter. I diktet "Jeg har ingen fiender" kommer hans pasifistiske grunnholdning tydelig til uttrykk.

I begrunnelsen for pristildelingen i 2010 understreket Nobelkomiteen at det er en fundamental sammenheng mellom utvikling av demokrati og det å skape og bevare fred. Nobelkomiteen fant videre at Liu Xiaobo hadde bidratt til folkenes forbrødring gjennom sin ikke-voldelig motstand mot det kinesiske kommunistregimets undertrykkende maktutøvelse.

Liu Xiaobo fikk ikke være til stede ved prisseremonien i Oslo i 2010. Han var på det tidspunkt allerede blitt dømt til 11 års fengsel, angivelig for forsøk på å undergrave statsmakten. Det er Den Norske Nobelkomiteens mening at han aldri har begått en kriminell handling, men kun har utøvet sine rettigheter som borger. Han ble dømt og fengslet på urettmessig grunnlag.

Hans fravær fra prisseremonien ble markert med en tom stol. Vi må nå erkjenne at den stolen for alltid vil forbli tom. Men vi er samtidig sikre på at Liu Xiaobo vil forbli et kraftfullt symbol for alle som kjemper for frihet, demokrati og en bedre verden. Han føyer seg inn i rekken av fredsprisvinnere som Carl von Ossietzky, Martin Luther King, Jr., Andrej Sakharov, Lech Walesa, Aung San Suu Kyi, Nelson Mandela og Shirin Ebadi.

I slutten av juni kom nyheten om at Liu Xiaobo var løslatt fra fengsel. Han ble overført til sykehus, men levde fortsatt i full isolasjon og under streng bevoktning. Det er dypt beklagelig at Liu Xiaobo ikke ble overført til medisinsk behandling før hans helsetilstand var akutt med langt fremskreden sykdom. Det hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter for Liu Xiaobos tidlige død.

Nyheten om Liu Xiaobos alvorlige sykdom ble av omverdenen dels møtt med taushet eller en avventende holdning. Franske, tyske og amerikanske myndigheter tok etter hvert til orde for at Liu Xiaobo måtte løslates uten vilkår. Senere har EUs utenrikspolitiske talsperson gitt uttrykk for det samme. Det er trist og meget beklagelig at representanter for den frie verden, som selv holder demokrati og menneskerettigheter høyt, ikke i samme grad står opp for vern av andres rettigheter.

Den Norske Nobelkomite håpet til det siste at Liu Xiaobo ville bli løslatt for å kunne reise til utlandet for livsforlengende medisinsk behandling. Det ville ha vært i samsvar med hans vilje og klare anbefalinger fra de tyske og amerikanske legene som fikk besøke ham på sykehuset. Med hele verden som tilskuere valgte kinesiske myndigheter i stedet å opprettholde isolasjonen av Liu Xiaobo.

I dag føler vi oss dypt takknemlige overfor Liu Xiaobo for hans formidable innsats og store offer til fordel for demokrati og menneskerettigheter. Han var i sannhet en samvittighetsfange og han betalte den høyest tenkelige pris for sin kamp. Vi er overbeviste om at hans innsats ikke har vært forgjeves. Liu Xiaobos tanker har gjenklang hos millioner av mennesker over hele verden, også i Kina. Disse tankene kan ikke fengsles og de kan heller ikke dø.