På den 7 x 7 meter store veggen i Palmen på Grand Hotel i Oslo henger verket «I am You are she /he /it is They are” (2017) av Vanessa Baird. Verket består av 36 malerier. Foto: Gro Matland Nevstad / Det Norske Nobelinstitutt

Vanessa Baird ny kunstner på Nobeldiplomet 2018

Published:
06.10.2018

 Det er alltid hyggelig å bli invitert, også i det gode selskap, sier kritikerroste Vanessa Baird (54). Samtidskunstneren takket derfor ja til oppdraget om å lage utkast til Nobeldiplomet, selv om det aldri har stått øverst på ønskelisten.

I en årrekke har hun tegnet samfunnets usminkede skyggesider, med saker de fleste ikke orker å forholde seg til. Død og fordervelse. Årets Nobeldiplom er intet unntak, der rester av flyktningkrisen skyller inn over oss.

Dette er også et tema som går igjen i hennes kjente verk bestående av 36 malerier i Palmen på Grand Hotel, nesten vegg-i-vegg til Rococo-salen hvor den store Nobel-banketten avholdes 10. desember hvert år. Her har mang en fredsprisvinner vandret i gangene i etterkant av utdelingen i Oslo rådhus.

Oslo-kunstneren sa først nei til hele utsmykningsoppdraget på Grand Hotel, men ombestemte seg og takket ja.

– Jeg finner det lett å tegne. Derfor tegner jeg også i malingen.

Til årets diplom har hun levert akvareller i «kjøkkenbord størrelse». Diplomets eksakte format er 207 x 328 mm. I sommer, mens hun malte, ante hun ingenting om dette ville passe med årets fredsprisvinner. Hun forsøkte bare å få det til å ligne på et diplom.

– Jeg laget to ulike varianter, og tre av hver ettersom det kan være opptil tre som vinner. Den andre variasjonen var mer skremmende enn den som ble valgt, men jeg legger meg ikke opp i hvilken og hvordan.

Tidlig i mai satt Vanessa Baird på det store kontoret til Olav Njølstad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den Norske Nobelkomite, i Henrik Ibsens gate 51.

– Vi delte en Farris, og hadde faren min levd hadde jeg ringt ham etterpå. Han vokste opp rett oppe i gata der. Litt stas merket jeg.

Etterpå ble hun vist rundt i tredje etasje, der komiterommet har portrett av samtlige fredsprisvinnere og den lille salen innenfor har kopi av diplomene opp gjennom tidene. Håkon Bleken, Jakob Weidemann, Ørnulf Opdahl, Frans Widerberg og Håkon Gullvåg er bare noen av de anerkjente kunstnerne som har takket ja til oppdraget fra Den Norske Nobelkomite. De siste tre årene har Willibald Storn satt sitt særegne preg på diplomene.

Det opprinnelige diplomet, et trykk som ble brukt ved samtlige fredprisutdelinger fram til 1969, henger på hedersplass i rommet og er signert det norske multitalentet Gerhard Munthe. Noen vil kanskje trekke linjer mellom Bairds nye diplom og dette aller første – både i farger og strek. Men der diplomet fra 1901 har en stolt løve fra riksvåpenet forteller 2018-utgaven historier om tapte menneskeliv.

Baird vokste opp med norsk far og skotsk mor. Foreldrene bodde hver for seg. Hun tror denne tokulturelle bakgrunnen har påvirket henne.

– Mor malte oss et hjem, mens faren min satt i en nesten tom leilighet på en tom kasse fra vinmonopolet noen gater unna. Det var fint egentlig.

Selv er hun mor til tre, men har aldri bodd sammen med barnefaren. Hjemmet deler hun med sin mor, og er det noe som bekymrer henne, i denne verden hennes tenåringsbarn skal utfolde seg i, så er det klimaendringer, hat og intoleranse.

Fram til januar i år hang utstillingen «You are Something Else» i Kunstnernes hus i Oslo. Den fikk gode kritikker. Aftenpostens anmelder Kjetil Røed skrev: «At Baird får frem menneskelig sårbarhet og falskhet er ikke noe nytt, men her gjør hun det med en myndighet og klarhet som overgår det meste. Særlig fascineres jeg av hvordan hun forener vår avvisning av kroppens funksjoner og menneskelig avmakt med vårt blikk på flyktninger i Middelhavet».

Røed avsluttet ved å si at dersom han skulle ha satt opp en oversikt over de viktigste kunstverkene fra 00-tallet og fram til i dag så hadde «You are Something Else» stått på den listen.

«You are Something Else» ble også godt mottatt på The Armory Show i New York i vår og 9. november åpner utstillingen på KODE i Bergen.

I perioder er Baird redusert på grunn av en nyresykdom hun fikk som syvåring. Hun er redd for døden. Redd for å ikke få være med og holde på.

– Jeg har ingen innsikt i døden og finner ingen kvalitet ved å være kroniker. Eller være redd. Å være redusert, i perioder for min del, er frustrerende og utmattende. Jeg foretrekker å være frisk og fokusert. Holde det i gang. Hele tiden. Alt er i hverandre.

Vanessa Baird tilbragte deler av barndommen på sykehus, og har tegnet siden hun var liten. Det ga henne en ro. Senere ble veien naturlig til Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1982–1985), Royal College of Art i London (1985–1987) og Statens kunstakademi (1988-1991).

På spørsmål om hvilke følelser hun håper fredsprismottaker vil kjenne litt ekstra på dersom han/hun i løpet av sitt Oslo-besøk stopper opp foran verket hennes på Grand Hotel, sier hun at hun håper at vedkommende kjenner at verden er et stort sted og ellers som den avdøde danske musikeren Kim Larsen sa:

«Jeg kan ikke forstå hvad en regjering skal gjøre godt for, hvis ikke det er for at hjelpe de svage. De stærke skal sgu nok klare seg».

– Godt sagt egentlig!

 

Vanessa Baird

Foto: Frode Fjerdingstad