Elie Ducommun, Charles Albert Gobat

Nobels Fredspris 1902

Élie Ducommun

Fremtidsoptimist og fredsaktivist

Èlie Ducommun var ulønnet generalsekretær for Det internasjonale fredsbyrå i Bern fra opprettelsen i 1890 til sin død. Dette kontoret var bindeledd mellom fredsorganisasjoner i ulike land. På fritiden forberedte Ducommun program for internasjonale fredskongresser, publiserte resolusjoner og korresponderte med fredsvenner. I tillegg gav han ut en rekke skrifter. Sentralt stod Praktisk program for fredsvennene (1897). Der hevdet Ducommun at folk kunne oppdras til å velge fredelige løsninger. Internasjonal voldgift var midlet for å hindre krig.Det var innsatsen ved Fredsbyrået som først og fremst gav Èlie Ducommun Nobels fredspris, men hans livsverk var mangfoldig. I unge år var han lærer, senere fremtredende liberaldemokratisk politiker. Fra 1873 ledet han med dyktighet jernbaneselskapet Jura-Simplon og mente at moderne kommunikasjoner knyttet folkene sammen på en positiv måte. Det kunne skape fred.

Albert Gobat

Interparlamentariker og organisator

Albert Gobat fikk Nobels fredspris først og fremst for innsatsen med å bringe folkevalgte fra ulike land sammen til møter og kongresser. Arbeidet som rikspolitiker førte ham inn i det internasjonale fredsarbeidet. Gobat deltok i Den interparlamentariske union fra begynnelsen i 1889. Da Det interparlamentariske byrå ble opprettet i Bern tre år senere, ble Gobat valgt til generalsekretær. Uten lønn planla han konferansene som Unionen arrangerte hvert år, satte opp dagsordener og skrev forslag til resolusjoner. Han prøvde å få til interparlamentariske grupper i land hvor slike ikke fantes, han redigerte et tidsskrift og sendte ut litteratur om fred og voldgift.Gobat overtok som generalsekretær i Det internasjonale fredsbyrå da Èlie Ducommun døde i 1906. Dermed ledet han kontorene både for den interparlamentariske og den folkelige fredsbevegelsen. Gobat fikk oppleve at Det internasjonale fredsbyrå ble hedret med Nobels fredspris i 1910.