Muhammad Yunus, Grameen Bank

Nobels Fredspris 2006

Muhammad Yunus

(1940-)

Bankmann for de aller fattigste

Muhammad Yunus og Grameen Bank ble i 2006 tildelt Nobels Fredspris for deres innsats for å "skape økonomisk og sosial utvikling nedenifra". Grameen Bank har siden opprettelsen i 1983 hatt som formål å gi små lån på gunstige vilkår til fattige mennesker - såkalt mikrokreditt - og Yunus er bankens grunnlegger.

Etter studier i Bangladesh og USA ble Yunus i 1972 professor i økonomi ved universitetet i Chittagong. Da Bangladesh ble rammet av hungersnød i 1974, følte han at han måtte gjøre noe mer for de fattige enn bare å undervise. Han bestemte seg for å gi langsiktige lån til folk som ønsket å starte egne småbedrifter. Dette initiativet ble videreført i større skala gjennom Grameen Bank.

Ifølge Yunus betyr fattigdom frarøvelse av alt menneskeverd. Han betrakter mikrokreditt både som en menneskerett og som et effektivt virkemiddel til å komme seg ut av fattigdommen på: "Lån de fattige et beløp som er tilpasset deres situasjon, lær dem noen grunnleggende finansielle prinsipper, og de klarer seg langt på vei selv", har han sagt.

Grameen Bank

Mikrokreditt som virkemiddel mot fattigdom

Med opprettelsen av Grameen Bank i 1983 ønsket Muhammad Yunus å virkeliggjøre sin visjon om økonomisk selvberging for de aller fattigste gjennom gunstige lån. Siden da har banken vært en kilde til inspirasjon for liknende mikrokreditt-institusjoner i mer enn 100 land.

Tradisjonelt bankvesen har vært lite villig til å låne ut penger til den som ikke kan stille en eller annen form for sikkerhet. Grameen Bank bygger derimot på den filosofi at selv de fattigste av de fattige kan ta hånd om sin egen økonomi og utvikling dersom forholdene legges til rette for det. Virkemiddelet er mikrokreditt: små, langsiktige lån på gunstige vilkår.

Da Grameen Bank ble tildelt fredsprisen i 2006, hadde mer enn syv millioner låntakere fått slike lån. Gjennomsnittlig lånebeløp var 100 dollar. Tilbakebetalingsprosenten var meget høy. Mer enn 95 prosent av lånene gikk til kvinner eller grupper av kvinner. Erfaringen viste at det ga best sikkerhet for banken og størst positiv effekt for låntakernes familier.