Yasser Arafat, Shimon Peres, Yitzhak Rabin

Nobels Fredspris 1994

Yasser Arafat

(1929-2004)

Med pistol og olivengren

I 1974 talte Arafat i FNs Hovedforsamling. Han sa at han stod med en olivengren for fred i den ene hånden og en frihetskjempers pistol i den andre. 20 år senere mottok han og de israelske lederne Peres og Rabin fredsprisen for å ha satset på olivengrenen ved å underskrive den såkalte Oslo-avtalen i Washington. Den tok sikte på forsoning mellom israelere og palestinere. 

Arafat vokste opp i Kairo og Jerusalem. Han deltok i krigen mot den nye staten Israel i 1948 da mange palestinere ble fordrevet. Som utdannet ingeniør fikk han jobb i Kuwait. Derfra organiserte han geriljagruppen Fatah, som angrep Israel. Etter Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza i 1967, ble Arafat leder for PLO, en samleorganisasjon for palestinske geriljagrupper. Gruppene brukte terror for å få verdens oppmerksomhet, men etter hvert forstod Arafat at han måtte godta staten Israel for å få USA til å mekle i konflikten. Han godkjente at palestinske forhandlere møtte israelere til hemmelige forhandlinger i Oslo.

 

Shimon Peres

(1923-2016)

For forsoning med palestinerne

Vinteren 1993 foregikk det hemmelige forhandlinger mellom palestinere og israelere i den norske hovedstaden Oslo. Disse førte fram til den såkalte Oslo-avtalen som ble underskrevet i Washington samme år. Avtalen skulle forsone de to folkene ved at Israel gradvis skulle trekke seg ut av okkuperte områder og gi palestinerne selvstyre. Den israelske utenriksministeren Shimon Peres var hovedansvarlig for forhandlingene fra israelsk side, og høsten 1994 delte han fredsprisen med sin egen statsminister Yitzak Rabin og palestinernes leder Yasser Arafat.

Shimon Peres ble født i Hvite-Russland. Familien flyktet fra jødeforfølgelser der til Palestina i 1934. Peres utdannet seg innen landbruksvitenskap og sluttet seg til partiet til sionistlederen David Ben Gurion. Da araberne gikk til angrep på den nye staten Israel i 1948, fikk Peres hovedansvaret for å sikre Israel militært utstyr fra utlandet. Senere organiserte han Israels kjernefysiske program og regnes som den israelske atombombens far.

 

Yitzhak Rabin

(1922-1995)

Fra militærmakt til forsoning

Yitzak Rabin var krigeren som ble Israels statsminister i 1992, og som forlot voldsbruk til fordel for forhandlinger for å få til fred med palestinerne. Han godkjente Oslo-avtalen som i hemmelighet ble forhandlet fram i Norge i 1993. Israel skulle gradvis trekke seg fra okkuperte områder og gi palestinerne selvstyre. Avtalen ble undertegnet i Washington samme år, og i 1994 delte Rabin fredsprisen med sin egen utenriksminister Shimon Peres og palestinernes leder Yasser Arafat.

Rabin ble født i Jerusalem. Under andre verdenskrig kjempet han med britene for å hindre tysk erobring av Midtøsten. Etter krigen kjempet han mot dem fordi de hindret jødisk innvandring til Palestina. Rabin deltok i krigen mot araberne da staten Israel ble til i 1948 og endte som stabssjef for hæren. I 1970-årene gikk han inn for en politisk karriere og konkurrerte med Shimon Peres om toppstillingene i Arbeiderpartiet.

Noen jøder så Oslo-avtalen som et forræderi, og Rabin ble myrdet av en fanatiker høsten 1995.