Opprettelsen av Alfred Nobels norske minnestiftelse 

Alfred Nobels norske minnestiftelse ble opprettet 14. oktober 2022 av den svenske Alfred Nobels minnestiftelse med formål «å yte varig økonomisk støtte til Det Norske Nobelinstitutt for å sikre virksomheten ved instituttet og instituttets uavhengighet.» Opprettelsen var et resultat av flere års målrettet arbeid med sikte på å bedre instituttets økonomi. Planen var at den nye stiftelsen skulle forvalte et fond på 230 millioner kroner bevilget av Stortinget, og at avkastningen fra fondet skulle gi et årlig driftstilskudd til instituttet på ca. 6 millioner kroner.

Bakgrunn 

Fra midten av 1990-tallet økte formuen til den svenske Nobelstiftelsen kraftig. De pristildelende nobelkomiteene, inkludert Den Norske Nobelkomite, fikk mer å rutte med. Etter hvert fikk Nobelinstituttet dessuten store inntekter fra fredspriskonsertene i Oslo og et samarbeid med Myntverket om salg av fredsprisminnemedaljer i utlandet. I sum hadde instituttet en solid økonomi som åpnet for nyansettelser og økt aktivitetsnivå, særlig på forskningssiden.

Finanskrisen i 2008-2009 førte til at verdien av Nobelstiftelsens formue ble kraftig redusert. I 2012 ble driftstilskuddet til priskomiteene redusert med 10 prosent og deretter holdt på samme nivå like til 2023.

For Det Norske Nobelinstitutt ble innstrammingen ekstra smertefull, dels fordi den falt sammen med en kraftig reduksjon i inntektene fra fredspriskonserten og salg av minnemynter, og dels fordi det årlige driftstilskuddet fra Nobelstiftelsen i Stockholm ble utbetalt i svenske kroner, som på 2010-tallet var ca. 10 prosent svakere enn den norske kronen. I tillegg var kostnadsnivået i Norge ca. 20 prosent høyere enn i Sverige.

 

På jakt etter en løsning 

Situasjonen ble ytterligere komplisert ved at Den Norske Nobelkomite lenge hadde vært vesentlig dyrere i drift enn de svenske nobelpriskomiteene. Det høyere kostnadsnivået i Norge var en del av forklaringen. Nobelstiftelsen hadde dessuten store utgifter til vedlikehold av Nobelinstituttets eiendom i Oslo, Henrik Ibsens gt. 51, som stiftelsen hadde kjøpt i 1903 og stilt til disposisjon for Den Norske Nobelkomite. Sist, men ikke minst, mottok de svenske priskomiteene direkte eller indirekte økonomisk støtte fra Stockholm stad og den svenske stat, mens Nobelinstituttet kun mottok en begrenset øremerket driftsstøtte til sitt bibliotek.

På et møte i Stockholm våren 2015 ble Nobelstiftelsens direktør Lars Heikensten og Det Norske Nobelinstituttets nye direktør Olav Njølstad enige om at det burde undersøkes om norske kommunale og statlige myndigheter kunne være villige til å påta seg et tilsvarende ansvar for Nobelinstituttets økonomiske rammebetingelser. Direktøren fikk full støtte fra Nobelkomiteen til å iverksette slike undersøkelser. De neste årene ble det tatt flere initiativ for å oppnå statlig og/eller kommunal støtte, uten å lykkes.  

Kniven på strupen 

Våren 2019 var situasjonen blitt så alvorlig at direktøren varslet Nobelkomiteen om at instituttets egenkapital snart ville gå tapt hvis instituttet ikke fikk økte driftsmidler. Det ville da bli nødvendig å redusere aktivitetsnivået, nedbemanne staben og i ytterste konsekvens selge eiendommen Henrik Ibsens gt. 51. Direktøren og komiteleder Berit Reiss-Andersen fikk i oppdrag å legge saken frem for stortingspresidenten og Stortingets direktør. Et slikt møte fant sted 25. april 2019 på stortingspresidentens kontor. Her ble det gjort rede for instituttets utfordringer og hvilke løsninger man kunne se for seg.
I de neste månedene hadde direktøren nye møter med Stortingets administrasjon, samtidig som Nobelkomiteens medlemmer møtte de parlamentariske lederne for de partiene som var representert i komiteen. Som et resultat av disse sonderingene sendte Nobelinstituttet 8. september et skriv til stortingspresidenten som hun kunne bruke som grunnlag for å orientere presidentskapet. 
Utbruddet av koronapandemien gjorde at Nobelkomiteen stilte saken i bero for ikke å belaste Stortinget mer enn nødvendig i en svært krevende situasjon for landet. Men i begynnelsen av mai 2020 kom dialogen med presidentskapet i gang igjen. Den fikk imidlertid en brå slutt da presidentskapet kom frem til at saken ikke hørte hjemme på deres bord.
12. oktober 2020 overleverte Nobelinstituttets direktør et brev til Finanskomiteen med søknad om økonomisk støtte. Av uklare årsaker ble brevet først besvart i begynnelsen av mai året etter. I sitt svar fastslo Finanskomiteen at den bare kunne behandle saker som den fikk oversendt fra Stortinget.
Saken sto nå på stedet hvil inntil Dagens Næringsliv i siste halvdel av mai 2021 publiserte en artikkelserie om instituttets vanskelige økonomiske situasjon. I intervjuer med komiteleder Reiss-Andersen og direktør Njølstad kom det frem at det var reell fare for at Nobelstiftelsen ville måtte selge Henrik Ibsens gt. 51. Da ville komiteen også måtte overveie å flytte Nobelinstituttets virksomhet til Stockholm. 
DN tok på lederplass til orde for at norske myndigheter måtte sørge for at Nobelinstituttet fikk trygge økonomiske rammebetingelser. Andre toneangivende aviser fulgte etter. En gjennomgangsmelodi var at det ville være en nasjonal skam hvis Nobelinstituttet flagget ut til Sverige. 

Stortinget tar grep  

Stortinget signaliserte nå at det ønsket å medvirke til å finne en løsning. Etter anmodning fra presidentskapet utarbeidet Nobelinstituttet en ny og grundig redegjørelse om instituttets driftssituasjon.

Den 18. november 2021 ble saken referert i Stortinget og tildelt kontroll- og konstitusjonskomiteen. En viktig milepæl ble passert 11. mai 2022 da saksordfører Peter Christian Frølich og nestleder Lubna Jaffery fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen møtte Nobelstiftelsens direktør Vidar Helgesen og direktør Njølstad på Stortinget. Møtet avklarte at det var mulig å få til en løsning som ville ivareta både Nobelstiftelsens, Nobelinstituttets og Stortingets interesser i saken.  

Brikkene faller på plass 

Fredag 17. juni 2022 hadde Helgesen og Njølstad et oppfølgingsmøte med representanter for Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Møtet munnet ut i en felles forståelse, som kom til å utgjøre kjernen i Kontroll- og konstitusjonskomiteens endelige innstilling i saken. Hovedpunktene i innstillingen var: (1) Stortinget bevilger 300 millioner kroner til et fond som skal forvaltes av en nyopprettet stiftelse; (2) 70 millioner av beløpet brukes til å kjøpe eiendommen Henrik Ibsens gt. 51 fra Nobelstiftelsen i Stockholm; (3) den årlige avkastningen av fondet brukes til å dekke Nobelinstituttets driftsutgifter slik at instituttet kan forbli i Henrik Ibsens gt. 51 «i all evighet». Det hører med til historien at Nobelstiftelsen som en del av løsningen lot Nobelinstituttet erverve eiendommen for et beløp som tilsvarte ca. halvparten av anslått markedsverdi (145 mill. kr.).

I den endelige salderingen av statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget 21. desember 2022 en engangsbevilgning på 300 millioner kroner til Alfred Nobels norske minnestiftelse, hvorav 230 millioner ble igjen i den nye Minnestiftelsen etter kjøpet av eiendommen. Nå var det opp til Minnestiftelsen å sørge for at det årlige avkastningsmålet på 6 millioner kroner som skulle sikre Nobelinstituttets økonomi på lang sikt, faktisk ble nådd. 

--
Olav Njølstad
Direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, 12.09.2024

Her kan du lese årsrapporten for Alfred Nobels norske minnestiftelse 2024 (PDF, 515KB).