2022

Ales Bjaljatski

Memorial

Senteret for sivile rettigheter

Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati.
Ales Bjaljatski

Ales Bjaljatski (1962 -)

Hviterussland

Kamp for menneskerettigheter og demokrati

Aljes Bjaljatski har arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Belarus siden 1980-tallet. Han er blitt kalt et fyrtårn for dette arbeidet i hele det østlige Europa. En grunnlovsendring i 1996 ga president Aljaksandr Lukasjenka diktatoriske fullmakter, og det utløste protester og demonstrasjoner. Myndighetene slo hardt ned på protestene, og mange ble fengslet. Da stiftet Aljes Bjaljatski organisasjonen Vjasna (Vår) for å støtte fengslede demonstranter og familiene deres. I årene som fulgte utviklet Vjasna seg til en menneskerettsorganisasjon som dokumenterte myndighetenes overgrep og tortur mot politiske fanger. Bjaljatskis arbeid førte til at myndighetene forsøkte å bringe ham til taushet. I 2011 dømte de ham til flere års fengsel for en påstått skatteunndragelse. Han ble løslatt i 2014. I juni 2021, i kjølvannet av de store demonstrasjonene mot Lukasjenkos diktatur som brøt ut etter presidentvalget i august 2020, ble Bjaljaski igjen fengslet. Denne gang uten rettsak og dom. Han satt fremdeles i fengsel da han mottok fredsprisen i 2022.
Les mer
Memorial

Memorial

Russland

Kamp for menneskerettigheter og demokrati

Memorial ble grunnlagt i det tidligere Sovjetunionen i 1987. Blant initiativtakerne var fredsprisvinneren fra 1975, Andrej Sakharov og menneskerettsforkjemperen Svetlana Gannusjkina. Organisasjonen dokumenterte ofrene for Stalintidens forbrytelser. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 fortsatte dette arbeidet samtidig som organisasjonen også konsentrerte seg om brudd på menneskerettigheter i Russland. Under krigene i Tsjetsjenia (1994-1996 og 1999-2009) samlet Memorial informasjon om overgrep og krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen utført av russiske og pro-russiske styrker. Lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalja Estemirova, ble drept på grunn av sin rolle i dette arbeidet. I 2016 stemplet myndighetene Memorial som en utenlandsk agent, og i 2021 bestemte russisk Høyesterett at Memorial skulle oppløses fordi de ansatte hadde forsvart personer som angivelig hadde tilknytning til terroristorganisasjoner. Etter den russiske invasjonen av Ukraina i mars 2022 erklærte myndighetene Memorial for ulovlig, og overtok den tvangsoppløste organisasjonens kontorer.
Les mer
Senteret for sivile rettigheter

Senteret for sivile rettigheter

Ukraina

Kamp for menneskerettigheter og demokrati

I 2007 grunnla forkjempere for demokrati og menneskerettigheter organisasjonen Senteret for sivile rettigheter i Ukrainas hovedstad Kyiv. De første årene la organisasjonen press på myndighetene for at Ukraina skulle utvikle seg til et fullverdig demokrati og en fullverdig rettsstat. Et viktig mål var å få Ukraina til å slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Da Russland annekterte Krymhalvøya fra Ukraina i 2014 og støttet utbryterrepublikkene Donetskt og Luhansk, begynte senteret å dokumentere ulovlig fengsling og andre overgrep mot sivilbefolkningen i disse områdene. Etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022, konsentrerte organisasjonen seg om å dokumentere krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen utført av russiske soldater i de okkuperte områdene. Dette arbeidet ble utført i samarbeid med blant andre Den internasjonale straffedomstolen. Organisasjonen gjorde også en viktig innsats for å dokumentere tvangsforflytning av sivile fra okkuperte ukrainske områder til Russland.
Les mer