Nobelinstituttet har holdt til i den ærverdige bygningen i Henriks Ibsens gate (tidligere Drammensveien) siden 1905. Den Norske Nobelkomite og dets forlengede administrative og faglige arm Nobelinstituttet har disposisjonsrett til bygget, men det eies av Nobelstiftelsen.

... Nobelstiftelsen overdrager herved nævnte eiendom til Det Norske Stortings Nobelkomite til disposition, nyttiggjörelse og forvaltning, uden vederlag... Som følge heraf har Nobelstiftelsen ingen ret til uden komiteens samtykke at sælge eller pantsætte eiendommen eller til at disponere over nogensomhelst del av den.

Tinglyst brev, datert 12. desember 1903

Arkitektur

Nobelstiftelsen kjøpte huset av konkursboet etter Generalkonsul Chr. Christophersen.i 1903. De kjente arkitektene Carl og Jørgen Berner fikk ansvaret for ombyggingen, og det var Carl Berner som tegnet mye av innredningen i datoridens populære Art Noveau-stil. Nobelkomiteens møterom lå opprinnelig i andre etasje, men ble i forbindelse med oppussingsarbeider på slutten av 40-tallet flyttet én etasje opp. Mye av den originale møbleringen fra møterommet har blitt bevart, og når Nobelkomiteen møtes tar de fortsatt plass rundt møtebordet designet av Jørgen Berner i 1905.

Modernisering

Bygningen gjennomgikk en større utvendig ombygging i 1947 i forbindelse med at Drammensveien ble utvidet og veibanen hevet i terrenget. Samtidig ble det iverksatt en større innvendig ombygging og komiterommet ble flyttet opp en etasje. I 1954 fikk biblioteket mer plass til sine bokmagasin. Senere er det foretatt omfattende innvendige ombygninger i 1984-85, 1991 og 1997. Ved de to siste ble henholdsvis loftet og andre etasje i portnerleiligheten gjort om til forskningskontorer.

Bevaring

I 1995 ble byggets eksteriør og hovedbygningens originale interiør fredet. I fredningsvedtaket ble det oppfordret til tilbakeføring til opprinnelig arkitektonisk uttrykk, detaljering og materialbruk ved større oppussingstiltak. I 2014 og 2015 ble denne oppfordringen fulgt opp i forbindelse med oppussing av administrasjonskontoret og bibliotekskontoret i andre etasje. Etter oppussingen fremstår rommenes tak, listverk og gulv i stor grad slik de gjorde i 1905. Noen få remser av originaltapetet gjemte seg bak to lettvegger som ble fjernet. Disse tapetremsene er renset og bevart og fargen på øvrige veggflater er hentet fra tapetet. 

Renovering

I 2015 og 2016 ble det iverksatt liknende restaureringsarbeider på tak og vegger i Store sal. Her er også den originale fargen fra 1905 brakt tilbake, noe som gjør at detaljene i taket kommer tydeligere frem. Lysekronene ble rengjort krystall for krystall og vinduene fikk nye kapper. I 1905 hadde dørbuene og søylene i Store Sal naturlig teglstein og brystningen var marmorert. De var blitt pusset og malt over ved senere oppussinger, men sommeren 2016 ble disse detaljene, med støtte fra Byantikvaren, tilbakeført til sin opprinnelige stand. Lag for lag ble den moderne malingen børstet og skrapt vekk, og de historiske veggene og søylene brakt frem i lyset.

Den opprinnelige talerstolen fra 1905 er også kjærlig restaurert og plassert på nyrenovert scenegulv. Med unntak av stoler og scenens bakteppe fremstår nå den store festsalen slik den gjorde da Nobelinstituttet flyttet inn i begynnelsen av forrige århundre.

I 2020 ble bygningens fasade og vinduskarmer malt i det som antas å være de originale fargene.