1901

Henry Dunant

for sin humanitære innsats for å hjelpe sårede soldater og skape internasjonal forståelse

Frédéric Passy

for sin livslange innsats for internasjonale fredskonferanser, diplomati og voldgift

Henry Dunant (1828 - 1910)

Sveits

Grunnleggeren av Røde Kors

I 1859 raste et slag ved byen Solferino i Nord-Italia. Der ble den sveitsiske forretningsmannen Henry Dunant vitne til at tusener av italienske, franske og østerrikske soldater slaktet og lemlestet hverandre. På eget initiativ organiserte han hjelpearbeid. Senere skrev han boken Minner fra Solferino som inneholdt en plan: alle land burde stifte foreninger som kunne hjelpe syke og sårede i krig - uansett hvilken side de tilhørte. Resultatet ble opprettelsen av Den Internasjonale Røde Kors Komité i 1863 og Genèvekonvensjonen året etter. Den bestemte at alle sårede soldater i landkrig skulle behandles som venner. Sanitetspersonell skulle være beskyttet av det røde korset på hvit bunn. Økonomiske problemer førte Dunant til fattigdom og tap av borgerlig aktelse. Men den organisasjonen han hadde skapt, vokste, og ideene ble gradvis akseptert. Det gledet den aldrende Dunant at Den Norske Nobelkomite belønnet livsgjerningen hans med fredsprisen..

Les mer

Frédéric Passy (1822 - 1912)

Frankrike

Vitenskapsmann, politiker og fredsaktivist

Ved århundreskiftet mente alle at Frédéric Passy var en verdig vinner. Han var Le doyen -den eldste og fremste- i den internasjonale fredsbevegelsen. Både som økonom og politiker hevdet han at frihandel mellom selvstendige nasjoner var fredsskapende. Passy grunnla det første franske fredsforbundet, som arrangerte en kongress i Paris under verdensutstillingen i 1878. Som venstreuavhengig republikaner i den franske nasjonalforsamlingen motarbeidet han kolonipolitikken, fordi den ikke samsvarte med frihandelsidealene. Passy var også en av stifterne av Den interparlamentariske union, en organisasjon som fremmet samarbeid mellom folkevalgte fra ulike land. Den aldrende Passy fortsatte fredsarbeidet etter 1901. I 1905, da unionskonflikten mellom Sverige og Norge nådde klimaks, uttalte Passy at en fredelig løsning ville gjøre ham hundre ganger lykkeligere enn da han mottok Nobels fredspris. Og Passy fikk oppfylt ønsket.

Les mer