1903

Den interparlamentariske unions far

William Randal Cremer fikk tilnavnet «Member of Arbitration» (Voldgiftsmedlemmet) av sine kolleger i Parlamentet. Det var ikke uten grunn. Hele sitt voksne liv arbeidet han for at voldgift skulle brukes for å løse internasjonale konflikter. Målet var å hindre krig. Cremer hadde ledende tillitsverv i den folkelige fredsbevegelsen, og det var han som tok initiativet til opprettelsen av Den interparlamentariske union i 1889. Organisasjonen skulle få folkevalgte fra ulike land til å samarbeide. Det var en seier for Cremer at Haag-konferansen i 1899 vedtok å opprette en internasjonal voldgiftsdomstol. I Parlamentet talte Cremer uredd mot krig. Blant annet kritiserte han den britiske regjeringen for Boer-krigen i Sør-Afrika. Randal Cremer kom fra fattige kår. Han gikk i snekkerlære, ble organisasjonsmann og folkevalgt. I 1907 slo kong Edward 7. den gamle fredsaktivisten til adelsmann, og han fritok Cremer fra å bære sverd under seremonien.