Til innhold

1909

Auguste Beernaert

Paul Henri d'Estournelles de Constant

for deres fremstående rolle i den internasjonale freds- og voldgiftsbevegelsen
Auguste Beernaert

Auguste Beernaert (1829 - 1912)

Belgia

Statsminister og interparlamentariker

Auguste Beernaert var en av Belgias dyktigste advokater. I 1873 ble han medlem av regjeringen, og fra 1884 til 1894 var han kong Leopold 2.s statsminister. Etter at han hadde trådt ut av regjeringen, kom han i opposisjon til kongen på grunn av den brutale Kongo-politikken, men han var folkevalgt livet ut. Derfor var det gjennom det interparlamentariske arbeidet og på de internasjonale fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907 han ble kjent som fredsvenn. I Haag ledet han blant annet kommisjonen som behandlet landkrigens lover og sedvaner, og han talte småstatens sak i nøytralitetsspørsmålet. Da den første saken ble ført for Den internasjonale domstol i Haag i 1902 (USA mot Mexico), var Beernaert Mexicos advokat. Mot slutten av livet kjempet Beernaert for å hindre luftkrig. Få dager før han døde la han fram et forslag mot slik krigføring.
Les mer
Paul Henri d'Estournelles de Constant

Paul Henri d'Estournelles de Constant (1852 - 1924)

Frankrike

Diplomat, politiker og internasjonalist

Til tross for sin adelstittel var d'Estournelles radikal republikaner. Han mente at europeiske kulturfolk måtte gå sammen i Europas forente stater. En god organisering av det internasjonale samfunnet var den beste garantien for fred. d'Estournelles begynte sin karriere som diplomat, men ble folkevalgt til Deputerkammeret i 1895; de siste 20 årene av livet var han senator. d'Estournelles gikk inn for forpliktende voldgift mellom statene, og han besøkte USA og overtalte president Theodore Roosevelt til å ta i bruk Den internasjonale domstolen i Haag. Han var også pådriver for å få Andrew Carnegie til å donere penger til Fredspalasset. Før første verdenskrig arbeidet han for forsoning mellom Tyskland og Frankrike. I 1918 ønsket han en rettferdig fred med Tyskland, og han kritiserte Versaillesfreden som han mente var for hard. Til det nye Folkeforbundet hadde han store forhåpninger.
Les mer