1912

Fra krigsminister til Carnegies fredsfond

Elihu Root var stjerneadvokaten som ble krigsminister og utenriksminister i USA mellom 1901 og 1909. Han ble deretter medlem av Senatet og den første lederen av Andrew Carnegies fredsfond. Root fikk fredsprisen for å ha arbeidet for at konflikter mellom stater skulle løses ved voldgift. Etter første verdenskrig var han med på å utvikle Den internasjonale domstolen i Haag. Som Theodore Roosevelts krigsminister var Root med på å legge områder i Stillehavsområdet og Latin-Amerika under USAs kontroll. Filippinene, Cuba og Panama ble okkupert. Både Roosevelt og Root mente at USA hadde rett til å lede og styre det de mente var usiviliserte folk. Som utenriksminister forsøkte Root å dempe frykten i Latin-Amerika for et imperialistisk USA ved å arrangere fredskonferanser. Dette førte til et godt forhold til den internasjonale fredsbevegelsen, og flere tidligere prisvinnere nominerte Elihu Root til fredsprisen.