1917

Beskyttelse og hjelp til soldater og sivile såret i krig

Den Internasjonale Røde Kors Komité ble stiftet i 1863 etter initiativ fra sveitseren Henry Dunant, fredsprisvinner i 1901. Den bestod - og består fortsatt - kun av sveitsiske statsborgere. Året etter ble den første Genèvekonvensjonen om beskyttelse av syke og sårede soldater i krig vedtatt. Organisasjonens merke - det røde korset på hvit bunn - skulle gi beskyttelse både til venn og fiende. I årene som fulgte, sluttet stadig nye stater seg til og opprettet nasjonale komiteer. Den sveitsiske Røde Kors-komiteens lederskap vant bred anerkjennelse, selv om den ikke hadde noe internasjonalt mandat. I 1906 ble Genèvekonvensjonen utvidet til også å gjelde sjøkrig. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, fikk Den Internasjonale Røde Kors Komité en stor oppgave. Ikke bare skulle den vokte prinsippene i Genèvekonvensjonen. Den tok også opp arbeidet for å ivareta krigsfangenes interesser.