1927

For menneskerettigheter og tysk-fransk forsoning

Ferdinand Buisson vokste opp under diktaturet til keiser Napoleon 3. på 1800-tallet. Han studerte filosofi og pedagogikk, og flyttet til Sveits for å kunne arbeide, tenke og skrive fritt. Hele livet engasjerte han seg for å fremme demokrati og menneskerettigheter. Etter den fransk-tyske krigen i 1870/71 og keiserens fall, vendte Buisson tilbake til Frankrike der han ble professor i pedagogikk ved Sorbonne. Han engasjerte seg mot antisemittismen i det franske samfunnet og ble valgt inn i nasjonalforsamlingen for de radikale sosialistene i 1902. Der ble han også en talsmann for kvinners stemmerett. Under første verdenskrig stemplet Buisson Tyskland som angriper, men gikk sterkt imot den harde behandlingen landet fikk etter krigen. Han fryktet at det ville legge grunnlaget for en tysk revansjekrig og arrangerte fransk-tyske forsoningsmøter. Dette arbeidet sikret ham fredsprisen sammen med tyskeren Ludwig Quidde.