1974

Seán MacBride

for sin innsats for å sikre og utvikle menneskerettighetene rundt om i verden

Eisaku Satō

for sin innsats for å stabilisere situasjonen i Stillehavsregionen og for inngåelsen av ikke-spredningsavtalen

Seán MacBride

Seán MacBride (1904 - 1988)

Irland

Fra IRA til Amnesty International

Seán MacBride fikk fredsprisen for sitt arbeid for menneskerettighetene, blant annet som en av stifterne av Amnesty International. I 1974 var han dessuten formann i Det internasjonale fredsbyrået, assisterende generalsekretær i FN og nyvalgt høykommisær for Namibia. Til tross for dette hadde MacBride en voldelig fortid. Faren hans ble drept i den irske frigjøringskampen fra Storbritannia, og alt om 13-åring kom Seán med i IRA. Han deltok både i sluttkampene med britene før den irske republikken ble til i 1921, og i borgerkrigen som fulgte. MacBride stod sammen med Eamon de Valera som ikke ville godta at Nord-Irland forble i union med England. I 1930-årene brøt MacBride med IRA og utdannet seg til jurist. Som advokat forsvarte han dødsdømte IRA-fanger i irske fengsler. Etter andre verdenskrig var han irsk utenriksminister i noen år. Han spilte en ledende rolle i grunnleggelsen av Europarådet og i utarbeidelsen av den europeiske menneskerettighetserklæringen i 1950.
Les mer
Eisaku Sato

Eisaku Satō (1901 - 1975)

Japan

Symbol på japansk fredsvilje

Nobelkomiteen begrunnet fredsprisen til Eisaku Satō med at han som japansk statsminister representerte det japanske folkets fredsvilje og at han hadde underskrevet ikkespredningsavtalen av atomvåpen i 1970. Komiteen mente at prisen til Satō ville være en oppmuntring til alle som arbeidet mot spredning av atomvåpen. Fredsprisen til Satō ble omdiskutert, særlig i Japan. Som politiker var han omstridt. Den japanske venstresiden beskyldte ham for å være en lydig tjener for USAs interesser. Satō var født i en gammel samuraifamilie. Han utdannet seg til jurist og før og under andre verdenskrig arbeidet han innenfor det japanske jernbaneverket. Etter krigen gjorde han politisk karriere til tross for beskyldninger om korrupsjon. I 1964 ledet han de olympiske leker i Tokio, og samme år ble han statsminister. Satō støttet USAs krigføring i Vietnam samtidig som han arbeidet for at USA skulle gi øya Okinawa tilbake til Japan. Dette skjedde i 1972, men USA beholdt kontrollen over militærbasene.
Les mer