1975

For menneskerettigheter i Sovjetunionen

I 1975 fikk den sovjetiske hydrogenbombens far, Andrej Sakharov, fredsprisen for arbeid mot maktmisbruk og for menneskerettigheter. Lederne i Sovjetunionen reagerte med raseri, og de nektet Sakharov å reise til Oslo for å motta prisen. Hans kone, Jelena Bonner, mottok den på hans vegne. Senere ble Sakharov fratatt alle sovjetiske ærestitler, og ekteparet ble i flere år satt under streng overvåkning i byen Gorkij. Først da Gorbatsjov overtok makten i 1985, fikk de vende tilbake til Moskva. Sakharov viste tidlig sitt talent for teoretisk fysikk, og han tok doktorgraden i 1945. Fra 1948 arbeidet han med å utvikle en sovjetisk hydrogenbombe under ledelse av nobelprisvinneren Igor Tamm. Sakhraov var patriot og mente at det var viktig å bryte USAs monopol på kjernefysiske våpen. Men fra slutten av 1950-årene advarte han mot følgene av kapprustningen, og i 1960-70-årene ble han en sterk kritiker av det sovjetiske samfunnssystemet, som han mente brøt med fundamentale menneskerettigheter.