1989

Buddhistisk fredskjempe

Den religiøse og politiske lederen Dalai Lama har siden 1959 fra sitt eksil i India hadde stått i spissen for den ikke-voldelige motstanden mot Kinas okkupasjon av Tibet. Da Nobelkomiteen valgte Dalai Lama, la den vekt på at han bygde sin buddhistiske fredsfilosofi på ærefrykt for alt levende og tanken om et universelt ansvar som omfatter så vel menneskene som naturen. Særlig positivt var det at det tibetanske overhodet hadde vist vilje til forsoning og kompromiss på tross av brutale overgrep. Fredspristildelingen gav Dalai Lama anledning til å legge fram en plan for gjenopprettelse av fred og menneskerettigheter i Tibet. I planen gikk han inn for at landet burde omgjøres til et demilitarisert område i økologisk balanse som kunne bli en buffersone mellom asiatiske stormakter. Målet var å få i gang seriøse forhandlinger om Tibets fremtidige status; men den kinesiske regjeringen stilte seg avvisende.