1993

Nelson Mandela

F.W. de Klerk

for arbeidet med å få til en fredelig avslutning av apartheid-regimet, og skape et fundament for et nytt, demokratisk Sør-Afrika

Nelson Mandela (1918 - 2013)

Sør-Afrika

Afrikas største frihetssymbol

Høvdingsønnen Nelson Mandela studerte jus og ble en av Sør-Afrika første svarte advokater. Tidlig i 1950-årene ble han valgt til leder for ungdomsforbundet i frigjøringsbevegelsen ANC (African National Congress). Etter at landets hvite mindretallsregjering forbød ANC i 1960, ble Mandela overbevist om at væpnet kamp var uunngåelig. Inspirert av geriljakrigene i Algerie og på Cuba organiserte han en militær undergrunnsbevegelse som utførte sabotasjeaksjoner. I 1962 ble han arrestert og dømt til livsvarig fengsel for høyforræderi og sammensvergelse mot staten. Fra 1964 til 1982 var han innesperret på den beryktede fangeøya Robben Island sammen med flere andre motstandsledere. Deretter satt han fengslet på fastlandet til han ble løslatt i 1990. Under fengslingen ble Mandela et samlingsmerke for de undertrykte i Sør-Afrika og verdens mest berømte politiske fange. Nelson Mendela delte fredsprisen med mannen som hadde løslatt ham, president Frederik Willem de Klerk, fordi de hadde blitt enige om en fredelig overgang til flertallsstyre.

Les mer

F.W. de Klerk (1936 - 2021)

Sør-Afrika

Fra apartheid til flertallsstyre

I 1990 besluttet Sør-Afrikas president Fredrik Willem de Klerk å løslate frigjøringslederen Nelson Mandela, som hadde sittet i fengsel siden 1963. Etter frigivelsen gikk de to politikerne sammen om å avvikle raseskillepolitikken. Det var for deltakelsen i denne fredsprosessen at de Klerk fikk fredsprisen i 1993. Da de Klerk overtok som president i 1989 var det ingen som ventet at han skulle komme til å spille en nøkkelrolle under avviklingen av apartheid. Både som advokat, parlamentariker og regjeringsmedlem hadde han stått fram som en sterk forsvarer av de hvites privilegier; men da han innså apartheidsystemet var i ferd med å spille fallitt både økonomisk og politisk, stilte han seg i spissen for et radikalt kursskifte. Han fortsatte forhandlingene med Mandela og frigjøringsbevegelsen ANC som hadde blitt påbegynt i hemmelighet. De ble enige om å forberede presidentvalg og utarbeide en ny grunnlov med lik stemmerett for alle folkegrupper i landet .

Les mer