1994

Med pistol og olivengren

I 1974 talte Arafat i FNs Hovedforsamling. Han sa at han stod med en olivengren for fred i den ene hånden og en frihetskjempers pistol i den andre. 20 år senere mottok han og de israelske lederne Peres og Rabin fredsprisen for å ha satset på olivengrenen ved å underskrive den såkalte Oslo-avtalen i Washington. Den tok sikte på forsoning mellom israelere og palestinere. Arafat vokste opp i Kairo og Jerusalem. Han deltok i krigen mot den nye staten Israel i 1948 da mange palestinere ble fordrevet. Som utdannet ingeniør fikk han jobb i Kuwait. Derfra organiserte han geriljagruppen Fatah, som angrep Israel. Etter Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza i 1967, ble Arafat leder for PLO, en samleorganisasjon for palestinske geriljagrupper. Gruppene brukte terror for å få verdens oppmerksomhet, men etter hvert forstod Arafat at han måtte godta staten Israel for å få USA til å mekle i konflikten. Han godkjente at palestinske forhandlere møtte israelere til hemmelige forhandlinger i Oslo.

Fra militærmakt til forsoning

Yitzak Rabin var krigeren som ble Israels statsminister i 1992, og som forlot voldsbruk til fordel for forhandlinger for å få til fred med palestinerne. Han godkjente Oslo-avtalen som i hemmelighet ble forhandlet fram i Norge i 1993. Israel skulle gradvis trekke seg fra okkuperte områder og gi palestinerne selvstyre. Avtalen ble undertegnet i Washington samme år, og i 1994 delte Rabin fredsprisen med sin egen utenriksminister Shimon Peres og palestinernes leder Yasser Arafat. Rabin ble født i Jerusalem. Under andre verdenskrig kjempet han med britene for å hindre tysk erobring av Midtøsten. Etter krigen kjempet han mot dem fordi de hindret jødisk innvandring til Palestina. Rabin deltok i krigen mot araberne da staten Israel ble til i 1948 og endte som stabssjef for hæren. I 1970-årene gikk han inn for en politisk karriere og konkurrerte med Shimon Peres om toppstillingene i Arbeiderpartiet. Noen jøder så Oslo-avtalen som et forræderi, og Rabin ble myrdet av en fanatiker høsten 1995.