1998

Borgerrettighetsforkjemper og europeer

I påsken 1998 undertegnet de største politiske partiene i Nord-Irland en fredsavtale, som ble kjent under betegnelsen Langfredagsavtalen. Høsten 1998 besluttet Nobelkomitee å gi fredsprisen til to personer som sto sentralt i fredsprosessen i den borgerkrigsherjete provinsen. Den ene av dem var den katolske lederen for det moderate Social Democratic and Labour Party, John Hume, som av mange ble ansett som hovedarkitekten bak fredsavtalen. Etter å ha sluttet seg til den nord-irske borgerrettighetsbevegelsen i slutten av 1960-årene, ble han overbevist om at nasjonalismen var i ferd med å utspille sin rolle i det nye Europa. Hume mente at Nord-Irland måtte få et utvidet selvstyre med en rimelig maktfordeling mellom folkegruppene, og det måtte skapes bedre forbindelser mellom Nord-Irland og den irske republikken og mellom London og Dublin. Hume brukte mye kraft på å få med lederen for IRA, Gerry Adams, og den britiske regjeringen i forhandlingene.