2022
Ales Bjaljatski
Memorial
Senteret for sivile rettigheter
Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati.
Ales Bjaljatski (1962 -)
Hviterussland
Kamp for menneskerettigheter og demokrati
Aljes Bjaljatski har arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Belarus siden 1980-tallet. Han er blitt kalt et fyrtårn for dette arbeidet i hele det østlige Europa. En grunnlovsendring i 1996 ga president Aljaksandr Lukasjenka diktatoriske fullmakter, og det utløste protester og demonstrasjoner. Myndighetene slo hardt ned på protestene, og mange ble fengslet. Da stiftet Aljes Bjaljatski organisasjonen Vjasna (Vår) for å støtte fengslede demonstranter og familiene deres. I årene som fulgte utviklet Vjasna seg til en menneskerettsorganisasjon som dokumenterte myndighetenes overgrep og tortur mot politiske fanger. Bjaljatskis arbeid førte til at myndighetene forsøkte å bringe ham til taushet. I 2011 dømte de ham til flere års fengsel for en påstått skatteunndragelse. Han ble løslatt i 2014. I juni 2021, i kjølvannet av de store demonstrasjonene mot Lukasjenkos diktatur som brøt ut etter presidentvalget i august 2020, ble Bjaljaski igjen fengslet. Denne gang uten rettsak og dom. Han satt fremdeles i fengsel da han mottok fredsprisen i 2022.Memorial
Russland
Kamp for menneskerettigheter og demokrati
Memorial ble grunnlagt i det tidligere Sovjetunionen i 1987. Blant initiativtakerne var fredsprisvinneren fra 1975, Andrej Sakharov og menneskerettsforkjemperen Svetlana Gannusjkina. Organisasjonen dokumenterte ofrene for Stalintidens forbrytelser. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 fortsatte dette arbeidet samtidig som organisasjonen også konsentrerte seg om brudd på menneskerettigheter i Russland. Under krigene i Tsjetsjenia (1994-1996 og 1999-2009) samlet Memorial informasjon om overgrep og krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen utført av russiske og pro-russiske styrker. Lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalja Estemirova, ble drept på grunn av sin rolle i dette arbeidet. I 2016 stemplet myndighetene Memorial som en utenlandsk agent, og i 2021 bestemte russisk Høyesterett at Memorial skulle oppløses fordi de ansatte hadde forsvart personer som angivelig hadde tilknytning til terroristorganisasjoner. Etter den russiske invasjonen av Ukraina i mars 2022 erklærte myndighetene Memorial for ulovlig, og overtok den tvangsoppløste organisasjonens kontorer.Senteret for sivile rettigheter
Ukraina