Frem til 1960 var Nobels fredspris i overveiende grad en pris forbeholdt velutdannede hvite menn fra Europa og USA. Kun én gang hadde prisen gått til en kandidat fra et land utenfor Europa og USA, nemlig den argentinske utenriksministeren Carlos Saavedra Lamas (1936).

Med pristildelingen til den sørafrikanske menneskerettighetsforkjemperen Albert John Lutuli i 1960 begynte en gradvis globalisering av fredsprisen. Denne utviklingen skjøt for alvor fart på 1980- og 90-tallet.